Skrevet av Linda 9. mai 2012 | 86 kommentarer
Det siste året har jeg stilt meg selv det spørsmålet mange ganger. For dersom man ser seg litt rundt, så finner man ganske mange “versjoner” av Gud og det virker mange ganger som om man kan tilpasse “forestillingen av Gud” etter ens egne meninger og (politiske) standpunkt.
Noen går til og med så langt som å plassere Gud på høyresiden (politisk), siden “Jesus sitter ved Faderens høyre hånd”. Når man leser litt rundt eller snakker med kristne, så er det utrolig mange ulike “Gudsbilder” som dukker opp. Jeg har mange ganger sagt til andre troende at “det der ikke den guden jeg kjenner” eller “min Gud er ikke sånn”.
Så det jeg har kommet frem til er at kanskje guden vi sier at vi kjenner, egentlig er en “forestilling” eller et “gudsbilde”, som (ofte) er veldig farget av opplevelser, miljø og “oppdragelse”.
Jeg må jo legge til at jeg ikke tror at alle “forestillingene” man hører om, nødvendigvis er feil. Jeg mener at Gud er stor, større enn våre tanker og “forestillinger”. Men at vi mange ganger velger hvordan Gud vi vil ha, utfra våre egne erfaringer og holdninger. Sånn at vi tilber et slags “bilde” av Gud og ikke Gud i egen person.
Hvordan oppdage forskjellen?
Tenker at det er én ting å lese om en person (Gud i Bibelen), men noe helt annet å møte og erfare Gud i nærværet. Jesus var det perfekte uttrykket for Gud. Har noen en “åpenbaring” som ikke stemmer med slik Jesus er i evangeliene, så er det feil. Så har man de som holder seg til Loven i større eller mindre grad; i loven var det straff, fordømmelse, etc. Dette vil uten tvil farge gudsbildet (man blir nervøs for Gud). Kontra de som holder seg bare til evangeliet – uten påvirkning av Loven – og dette vil farge gudsbildet; Jesus tok straffen, det er ingen fordømmelse, etc (dette gjør at man blir trygg på Gud). Mange fasetter og ting å ta hensyn til her.
Interessant innlegg Linda.
Hvem er Gud?
Kanskje det er sånn at hver enkelt må forholde seg til
opplevelsen en har?
Men,derav igjen,så kommer jo antageligvis opplevelsen av
hvem en er..
I mitt tilfelle har jeg trodd på en Gud som “er her”,tilstede.
En å henvende seg til. I stunder en ikke finner svar,eller om en har
‘store”spørsmaal. En jeg takker.
Det er kanskje “den Gud”jeg trenger,føler behov for,og forstår?
Kanskje andre trenger Gud de ber mye om hjelp?
Andre har behov for en streng Gud?
Og Gud kan jo være alt dette. Jeg tror vi,som du skriver,
tilpasser Ham oss. Men,er det galt?
Kanskje det er riktig?
Gud er alt.
Og,jeg tror ingen kan komme med riktig fasit på hva,og hvem han er.
Annet enn.alt? 🙂
Så da er det ikke så rart om Han fremstaar noe ulikt?
Bare noen umiddelbare tanker herfra 🙂
Har jo undret noe før også..men nå fikk jeg satt ord på det.
Sålenge vi tror på kjærligheten,er det det viktigste.
Selv om jeg gjentar meg selv,så et nestekjaerlighet det
absolutt viktigste! Det er den såkalte frukten jeg ser etter.
Alltid.
Gud er nok stor nok til å møte oss der vi er – på en måte tilpasse seg oss, som foreldre tilpasser seg sine barn.
Men NÅR Gud møter oss der vi er, så lærer han oss noe om hvem Han er. Er vi åpen for den læringen så tilpasser det vårt gudsbilde.
Arild Holta.
Et fint svar!
Jeg tror det er noe i at man “henvender seg til Gud” utfra de behovene man har. Og jeg tror ikke det er feil. Jeg tror også at Gud er “individets Gud”, slik at han handler (i den grad jeg tror på “handling”) med oss på ulike måter, fordi vi er forskjellige.
Selv heller jeg kanskje mot at “handlingen” er utført, iom Jesu offer. Og at løsningen for oss ligger i det å tro på evangeliet og kanskje ikke så mye i det at Gud griper “direkte inn” i livene våre (om du skjønner). Er det noe man trenger, så skaffer man det stort sett selv 😀 De “åndelige behovene” tenker jeg man finner svar på i bibelen, i “kraften i evangeliet” og ikke i “opplevelsen av Gud”.
Jeg mener at bibelen inneholder en rekke “prinsipper”, som ikke er “tvang” eller “påbud”, men som det er bra/sundt for mennesket å leve etter. F.eks dette med nestekjærlighet, som kanskje er den viktigste “frukten” av det å tro på at Jesus Kristus er Guds sønn(?)
Jeg vet ikke. Jeg bare tror 😀
Bare sånn i tillegg til d et jeg allerede har skrevet,
så kom en bønn i hodet(hjertet)etter dette innlegget.
“Gud. Gi meg det jeg har behov for. Sånn at jeg kan elske min neste,som Du har lært meg å elske Jesus.”
🙂
Beth
V i – e r – k a l t – t i l – å – l e v e – i – s a m f u n n – m e d – v å r – G u d – J a h w e h
Bibelen (Jesu lære) sier at Guds ønske er at vi skal leve i samfunn med ham døgnet rundt. Konstant ‘Hellig-Ånd-line’. Vi har så mange slags dager å gjennomleve, så det er veldig godt for vår egen del. Vi vet oss elsket og omsluttet av vår Far og Herren Jesus.
.
V i r k e – i – G u d s – k j æ r l i g h e t – t i l – m e n n e s k e n e
Men det viktigste er at vi ikke lenger tilhører oss selv, men Jesus Christus og lever våre liv under hans ledelse, for å bringe hans kjærlighet ut til de han har på sitt hjerte (elsker).
.
Jesus sier også: bli i meg, bli i mitt ord, bli i min kjærlighet. Vi er satt til å virke Guds kjærlighet. Det kan vi bare om vi drivers av DHÅ. Han sammenlikner seg og oss med et vintre der han er stammen og vi grenene. Og han sier at dersom vi ikke er festet til ham, kan vi ikke bære hans frukt. Et annet sted står det om å klynge seg til Gud.
.
G u d s – f u l l k o m n e – k j æ r l i g h e t
Jesus sier at om vi holder fast på hans bud (lære og befalinger), blir vi i hans kjærlighet.
.
Og her er kjernen tror jeg. Dette er ikke en klisset-romantisk, verdslig kjærlighet, men den fullkomne kjærligheten som kommer fra vår Far. Det er en kjærlighet som utfordrer fordi den er kompromissløs i å sette vår neste over oss selv så vi ikke handler i egenkjærlighet men i Guds kjærlighet til den han sender oss til.
.
F o r h o l d e t – m e l l o m – G u d – o g – d e n – e n k e l t e
Hver troende har et helt individuelt forhold til vår Far og til Herren Jesus Christus (sjefen :-). Hvor nært det skal være er avhengig av oss selv. Intimiteten tror jeg avhenger av om vi er villige til ikke bare å høre hans ord, men også leve etter hans lærer og gjøre det han sier både gjennom sitt ord og den direkte befalingen som vi får av DHÅ. Jesus veileder og lærer oss individuelt. Samtidig er vi satt til å leve i samfunn med hverandre.
—————————————————————————————————————–
Henvisninger
1.Tess.5,9-10 Leve i samfunn med Gud døgnet rundt (bestandig)
Joh.14,23 Faderen og Sønnen er hos den som holder fast på Jesu ord.
Rom.8,38-39 Absolutt ingenting kan ta fra oss Guds kjærlighet til oss 🙂
1.Joh 1,7 Dersom vi vandrer i lyset, har vi samfunn med hverandre.
Skulle hatt noen flere henvisninger men har ikke tid nå….
hi, hi, det gikk litt fort i svingene ovenfor. Ser at jeg har skrevet ‘drivers av DHÅ’. Men kanskje den ikke er så dum: ‘Hellig Ånd drivers’? 🙂
Maria g.
Takk for kommentar!
“Hellig ånd drivers”. Fantastisk :))
Hei Linda
Kjenner vi virkelig Gud, svaret er både ja og nei. ingen kjenner Gud i dybden,bare hans gjør det, Vi kjenner heller i vårt hjerte 100% Det gjør Guds ånd som gransker hjertene våre. Men hvordan kan kjenne Gud igjennom Bibelen, eller igjennom egne erfaringer. Jeg sier begge deler. Gud kan både være streng og God. Han er Pottemakren som ønsker å forme oss slik Han vil. Hvordan kan vi lære å kjenne Han hvis Han ikke få lov til å forme oss slik Han vet best, Når jeg ser på Jesus så ser jeg Gud. Jesus sier har dere sett meg har dere sett Gud. Det er beste måten å kjenne Gud på Igjennom Jesus. Det Jesus gikk igjennom det gikk også Gud igjennom. Kjærligheten Jesus viste oss slik en Kjærlighet Har Faderen til oss også. Grenseløs. Jeg ser for meg bildet Av Gud som ser etter sitt fortapte barn. Han slipper oss ikke. salmene 23 er mat for mitt hjerte, jeg er din hyrde.
Gud velsigne deg Linda
MVH
Rune
Ja, vi både kjenner Gud, men mangler å kjenne han på dypet. Som barn kjenner sine foreldre, uten å fatte (kjenne) dem fullt ut, kan vi kjenne Gud.
I motsetning til barn, så har vi en mengde idéer om Gud. Det samstemmer ikke med det Jesus sa om å bli som et lite barn.
Tror nøkkelen til å kjenne Gud, er Jesus ja 🙂 Selv om jeg egentlig tror at JHVH og Jesus alltid har vært to adskilte personer, men “helt make”.
Hei Rune 🙂
Dette høres kanskje rart ut i dine ører,-
men jeg “kjente” Gud før jeg innså hvem Jesus var,og er.
Derfor jeg alltid har vært troende,og ikke har før,kalt meg kristen?
Hele livet er en uendelighet av prosesser. Jeg ser Jesus godt nå.
Han representerer oss. OG Gud. Kanskje i omvendt rekkefolge 🙂
Min prosess på dette har tatt laang tid. Og enda er jeg i begynnerfasen..
Hm. Kanskje er vi på denne jord alltid der? I en begynnerfase?
Men. Jeg lærte noe stort. Da jeg ga opp å FORSTÅ!
Når HJERTET fikk rå. Det var stort 🙂
Og Rune. Nå blir jeg litt personlig. Jeg vet du har et godt hjerte 🙂
Og du vil det beste for alle. Det tror jeg.
Men. Tenk på nestekjaerlighet. Hvordan nå fram til andre?
Jeg ser hva du vil si. Ikke alle ser det.
Og skal ikke andre “bedømme”din kjærlighet?
De må føle den,og ikke at du dømmer.
En må Kjenne kjærligheten! Ikke fordoemmelsen.
Håper du ser hva jeg vil si 🙂
Jeg er egentlig ganske trygg på at du vet ‘hvem”jeg er 🙂
Gud er med deg Rune 🙂 la Han lære deg hvordan du når
fram med ditt budskap. For det er godt ment vet jeg.
🙂
Hei Beth
Det er ikke unaturligt det:) Jeg ble også kjent med Gud først. Der jeg bodde i min barndom, så var det tre nonner som bodde i samme gata, de var stille av seg, men jeg og to andre gutter var litt nyskjerige av oss, Vi så jo de gikk ut og inn med disse spesielle draktene de hadde på seg. Vi tok mot til oss, vi var vel ikke mer enn 10 til 12 år gamle. ringte på og spurte om vi kunne komme inn. De inbydde oss på kaker og saft, og besøkene var tett og ofte og vi ble godt kjent med disse nonnene. Vi så lysbilder fra deres turer. Det var spendende. men det var et rom i huset vi ikke hadde fått sett. Vi var så nyskjerige og lurte på hva det var, og en dag så fikk vi se dette rommet, og vi var så spente. I dette rommet som de viste oss var det noen bilder. og et kappel, og noen lys. Jeg husker dette rommet spesielt det var fred i dette rommet en stillhet som jeg ikke hadde følt før. så det rørte noe i meg . men etter vert som vi vokste til så flyttet de. vi fikk noen kort, men så stilnet det, De var ganske gamle. men jeg vet at de ba for oss og jeg er sikker på at deres bønner var kraftfulle. og er svært takknemligt for dette i dag. jeg tok i mot jesus da jeg var 22 år, men i 23 år av min vandring med Jesus så levde jeg som lunken i ca 19 år. mitt hjerte ble forherdet, og jeg godtok synden i mitt liv. Til slutt så brydde jeg meg ikke for mine avhenigheter var for sterke. jeg var lunken i mange år og gjorde mange mennesker ulykkelige. men De har sett min forandring. og har ikke trodd at det skulle gå an. men min frue utalte jeg har tvilt lit på Gud men nå tror jeg virkelig når jeg ser at Han ha foandret deg.
All ære til Gud. Jesus er mitt største idol. Mitt forbilde på alt. Jeg har lært meg hva det vil si å fosake ting i mitt liv. Det koster men er glad for at det skjer gradevis. Det handler om frihet, glede. kjærlighet. håp, og tro. Mange synes jeg er streng, mange synes jeg fordømmer, Det er lett å se om man ser bak de ord jeg skriver.og det gjør blant annet du. For de som er i ett med ånden ser den sanne kjærlighet som ønsker å bry seg om sine med menesker på en annen måte enn mange andre. Jeg fordømmer aldri menneskene. jeg går på den læren de fører, og mange fører en lære som ikke er Kristi sanne lære, slik som paulus sier. Forbannet vere den som fører en annen lære en kristi lære. Det er harde ord. jeg pakker ikke inn budskapet, hvorfor skal man pakke inn sannheten, og der kommer de stygge komentaren til me, fordi jeg ønsker å belyse det som er løgn. og når andre blir provosert over dette så er det en grunn. Jeg formidler to budskap. Et til de ikke kristne og et til de kristne. For mange Kristne er bare kristne i navnet. slik som de fem uforstandige Jomfruer var. De var frelst i utgangs punktet, men mistet frelsen sin på veien. Da Jesus kom, var de tom for olje på sine lamper. og slik er det desverre med mange i dag. men hvem vil lytte til et slikt budskap ? ikke mange. for dem er ofte nåden nok hele livet ut. JA SIER JEG OGSÅ.
Men når de lever fremdeles i synd, slik jeg gjorde, så vandrer de på den brede veien. og derfor er det så viktig å opplyse om dette, for mange vet ikke at man har falt i en åndelig søvn. må derfor vekkes opp i fra søvnen. JESUS SIER VÅKNE OPP DU SOM SOVER.
BÆR DA FRUKT SOM SVARER TIL OMVENDELSEN.
Gud er både streng og god. Han vil ikke miste et av sine barn. men det er vi som bestemmer dette. Det vårt valg i vårt liv. om vi elsker verden høyerer enn Gud så er dere meg ikke verd. om dere elsker mor heller far høyere en meg er dere meg ikke verd. tøffe ord Jesus kommer med. Jesus var den som var både radikal og rettferdig og kjærlig. Han viste hva som måtte ofres for at mennesker skal komme inn til Himmelen. Jeg hadde ikke behøvd å bry meg om andre menneskers skjebne. De kunne ha seilt sin egen sjø. Men noe inni meg driver meg videre og videre., føler det ligger på meg som en byrde. Selv om jeg får motstand i fra mine egne. så må jeg fortsette, jeg vil aldri pakke inn mitt budskap for andre brødre og søstre. det jeg formidler. Jeg skriver ikke for de ikke kristne. For der kan jeg være saltet og lyset. for de trenger å se saltet og lyset på en annen måte.
Som jeg har nevnt tidligere så er det ikke min oppgave å dømme menneske jeg skriver til, men jeg kan henvise til GUDS ORD. OG OM DET IKKE SAMSTEMMER MED GUDS ORD SÅ MÅ DET BELYSES I ÅNDEN.
Det samme kan de gjøre til meg, for det setter jeg pris på, hvis jeg lærer bort noe feil så setter jeg pris på tilbake mld. Det er kjærlighet for meg at andre bryr seg om meg når jeg ikke fører rett lære. men ikke alle ser det på den måten. jeg vil redde mine søsken i troen hvis jeg ser at de er på fotapelsens vei, og det er det mange som er. høres brutalt ut ikke sant , men fem av ti av jomfruen kom ikke til målet. de elsket verden høyere enn Gud, selv om de trodde på han så kom han i andre rekke. men Guds kjærlighet er stor og HANS NÅDE ER EVIGT. Jesus kjemper for enhver av oss helt til siste åndedrag.
Jeg setter pris på din opprigtighet Beth, og jeg vet at du har en godt hjerte, og vil alles beste. og det vil jeg også. Jeg har kjent det på meg at du heller ikke er så fornøyd med det jeg skriver, selv om du sier dette på en fin måte så merker jeg det igjennom dine ord. at du holder tilbake noe. men det er for at du er høffelig og godhjertet. Jeg skulle ønske at sannheten var mildere. men desverre så er sannheten hardere en mange vil inrømme og ta det til seg. For man er ikke en gang frelst alltid frelst. vi må jobbe for vår frelse.og stride hele løpet ut til Jesus kommer igjen:)
jeg er glad for at du er på denne tråden søster:) synes du har mange viktige ord å bidra med.:)
Men husk vi må aldri godta løgnen. og i falsk lære så er det løgn, og mange støtter denne læren selv om man er troende. da kan man bli medskyldige. Husk alltid å søke tter sannheten, det er SANNHETEN som er vår frihet.
GUD VELSIGNE DEG BETH
mvh
RUNE
Rune 🙂
Takk for en fin historie med nonnene.
Fint du delte den 🙂
Og resten av det du skrev!
Men du…jeg har egentlig ikke i mot budskapet ditt.
Jeg bare registrerer at noen tar det ille opp,og FØLER
seg fordømt. Syns bare det er veldig trist.
Sikkert også fordi jeg ser og forstår din oppriktige gode intensjon.
Og jeg syns også det er leit når andre skriver ekle kommentarer til deg!
Men. Du må gjøre som du føler er rett.:)
Vi er nå en gang ulike individer,og har alle noe å bidra med.
At jeg bare “må bry'” meg,er kanskje en svakhet jeg har…
Godt vi kan kommunisere uansett.
Takk for fine ord til meg.
Ha en fin helg Rune. Du og dine.
Gud er med oss 🙂
Hei Beth
Det var godt å høre:) For budskapet jeg formidler kan være veldig radikal, men sant. Jeg elsker det glade evangeliumet også, men i mange år så har den radikale forkynnelsen stilnet, og en annen forkynnelse tok form nåde og lykke kristendommen fylte menighetene. ingen ting galt i det, men når man misbruker Guds ord på denne frkynnelsen så blir det feil. da kan man både misforstå nåden og velsignelsene i sitt liv. Mennesken må selv bestemme om man vil ta i mot den radikale utfodringen budskapet kommer med. Jeg en en vanlig bror med gode hensikter og setter pris på at du ser meg imellom linjene. tror du ville ha blitt overasket over hvem jeg egentlig er.Jeg prøver å være rettferdig. og jeg er glad for hver dag og vi har en kamp å kjempe, og det gjør vi for verandre, ikke bare for oss selv.
Jesus kommer snarere en man tror, så hold fast på hjertet
Gud velsigne deg og dine Beth. må Gud bevare deg og hjelpe deg å være frimodig og være salt og lyset:)
MVH
RUNE
Rune, du er like god som meg og Hellig Ånd drivers 🙂 Du skriver
‘Kjenner vi virkelig Gud, svaret er både ja og nei. ingen kjenner Gud i dybden,bare hans gjør det.’ Kanskje vi skulle ta oss en tur til Hans… 🙂
Hei Maria
He He ja Hans gjør det sikkert:) min Far het Hans:) men det jeg egentlig skulle skrive var Hans Ånd kjenner Gud. mm lurer på om Hans ler av dette no 🙂
MVH
Rune
Troen kommer av “hørelsen”, sier Paulus. Hørelsen har sammenhang med det å lytte ydmykt. Det er vel dette som Jesus snakker når han snakker om å ta opp korset, trang port etc. Vi mennesker vil ikke legge ned vårt. Istedenfor bygger vi alt fra liksomåpenbarelser til gudsbilder. Det er et spørsmål om å velge seg selv og kirkesamfunn eller å velge Gud. Vi er regelrett avguder som hyller våre idéer der vi skulle legge ned vårt eget.
Nøkkelen er altså å legge ned.
Det er vel akkurat tro det handler om, tenker jeg, At man uansett må tro at det “bildet” man danner seg av Gud, er Gud i egen person. Men at det går an å kjenne Gud er helt sikkert, siden Jesus sa: Og dette er det evige liv at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har utsendt, Jesus Kristus.
Jeg tror uansett man får et tydelig bilde av hvem Gud er, dersom man leser om Jesus og i Paulus’ brev. Og at de (evt) opplevelsene man har, “utover det skrevne ord” bør samstemme med Jesu “personlighet”.
Linda.
Sier meg enig i dette 🙂
“Glemte”å nevne Jesus jeg! Men tenkte på det etterpå!
🙂
Gud beviser seg gjennom Ånd og kraft.
.
1.Kor.2, 4 Jeg forkynte ikke mitt budskap med overtalende visdomsord, men med Ånd og kraft som bevis.
.
5 For deres tro skulle ikke bygge på menneskelig visdom, men på Guds kraft.
.
6 Likevel forkynner vi en visdom for dem som er modne. Men det er ikke en visdom som tilhører denne verden og denne verdens herskere, de som går til grunne.
.
7 Nei, vi forkynner et mysterium, Guds skjulte visdom. Før tidenes begynnelse hadde Gud bestemt at den skulle føre oss fram til herligheten.
.
8 Denne visdommen har ingen av verdens herskere kjent. Hadde de kjent den, ville de ikke ha korsfestet herlighetens Herre.
.
9 Men som det står skrevet: Det intet øye så og intet øre hørte, det som ikke kom opp i noe menneskehjerte, det som Gud har gjort ferdig for dem som elsker ham.
AMÉN – en sånn Gud har vi 🙂
Takk for mange gode svar 🙂 Jeg har jo trodd lenge på “opplevelsen” av Gud eller “nærværet” som marcus sier. Men det er der jeg mener at man KANSKJE lager seg “gudsbilder” som passer en selv.
Er ikke det tryggeste å lese om hvordan Jesus var, og så danne seg et bilde ut fra det? “Opplevelsen” av Gud er “subjektiv”. Beskrivelsen av Gud, i bibelen, er objektiv(?)
Altså ikke så stor fare for å tilbe et “bilde” eller “forestilling” dersom man baserer “kunnskapen om Gud” på det man leser om Jesus/paulus’ evangelium i bibelen. Selv om man helt sikkert kan gå feil da også.
Ja, for grunnvollen vår er Jesus, og han sier at vi må høre og gjøre det han sier, praktisere læren hans. En slik basis kan ikke enkeltstående opplevelser gi oss.
jf der han underviser om den som bygde sitt hus på fjell (Luk.6,48)
Hei Marcus 🙂
L o v e n – o g – n å d e n
Får jeg komme med en liten kommentar til det med loven og nåden, som det råder mye forvirring rundt?
.
H v e m – v i l – v i – h a – s o m – l i v e t s – g u i d e, M o s e l o v e n – e l l e r – DHÅ?
Veldig kort sagt var loven (de 10 bud og hele lovsystemet) guide kun for Israelsfolket og gjaldt inntil Jesus kom. Fra da av overtok DHÅ som guide for a l l e som tar imot troen på Jesus.
.
Det er det siste som kalles å være under nåden, fordi vår Far har oppfylt hele loven for oss gjennom Jesus Christus.
.
Alle lovene er bygd på disse to budene, fordi kjærligheten oppfyller alt;
-du skal elske Gud og dine medmennesker.
.
Guds mål er kjærlighet og han øser den i våre hjerter.
———————————————————————————————————–
Nyttige henvisninger
Gal.3,23 Før troen kom, var loven tuktemesteren (guiden)
Gal.3,25 Etter at troen (underforstått: Jesus) kom, er ikke loven guide lenger.
Gal.5,14 Hele loven er oppfylt i ett bud
Gal.5,18 Vi er ikke under loven, men drevet (guidet) av Ånden
Rom.5,5 Gud øser sin kjærlighet i våre hjerter
Har grublet litt på dette i det siste.
For tiden leser jeg kirkehistorie, der aposteltiden og martyrtiden tas opp. Interessant, men også en grufull historie som ikke har sin like på jorden noensinne!
Når man også leser Bibelen, leser man også om de som var i besittelse av Guds Ånd og kjærligheten. Den samme Ånd og kjærlighet ved troen var også martyrene i besittelse av.
Når man tenker tilbake på den første troens liv, kjenner man seg igjen hva verden ikke forstår, men som bare en sann kristen kan fatte og som verden hater.
Det er i dette feltet Åndskampen foregår, kampen mellom lyset og mørket, der kristus er mellommannen, og der ligger det kamp mellom det gode og det onde.
Det er få kristne som kjenner denne store forskjellen i dag, siden de er lunken og skikker seg som verden slik at det er umulig å se og høre om den eller den er en kristen. Da har mørket fått drage slike til seg.
I martyrtiden da GudsÅnd var sterk, slipte satan også sine våpen og sendte sine disipler ut for å forsøke å kvele Guds sæd som var sådd. Hatet var så intens og sterkt og ondskapen så stor at hedningene selv skjønte ikke hvorfor de fikk et slikt hat til de kristne og Jesus. De kunne angripe kristne helt uten grunn, og det selv om de ikke kjente personene eller visste om dem de angrep var kristne eller ei.
Så er jo spørsmålet: Hvor mange er det i dag som er i besittelse av Guds Ånd, og hvor mange er det som kjenner nåden i Den Hellige Ånd? Kan man måle det opp i mot hatet som rettes mot en? For en sann kristen er en annen skapning enn en vatroende.
Når en leser skriften og martyrhistorien, ser en denne forskjellen komme klart til syne, og det er bare de rett gjenfødte som vil kjenne seg igjen når en leser hva de tidligere kristne har måttet utstå av lidelser de ble påført av verden.
Det merkelige når en leser historier og Bibelen er at den samme Ånd som de hadde fått har jeg selv hatt og kjent kraftig, men dessverre er den svekket med tiden, og da lever en litt på gamle minner. Men troen og håpet skal ikke beskjemmes, selv om en kjenner seg svak.
Hei Verner
Du er inne på noe veldig viktig her. Når vi blir Nyskapninger så får vi den Hellige Ånd, lik den de hadde for 2000 år siden Kraften er også lik som de hadde for 2000 år siden. men det er oss det kommer an på. Tro som et lite senneps korn kan få hele fjellet til å flytte seg. Vantrohet hindrer den Kraft Herren har for oss. men det som ofte skjer med mange kristne de blir ordinere,de skikker seg mer og mer lik samfunnet. den samme cd skiven rulller dag ut og dag inn i hodet, de samme rutinene uten noe som helst forandring. de putter inn den samme maten hver dag uten og fornye den. De ser på sitt favoritt program hver tirsdag torsdag. de lever akkurat lik verden uten å skille seg ut. En troende har Ånden i seg.og da skal man skille seg ut, man er lys og salt. Verden skal bli misunnelige på at vi har noe som de ikke har. hvordan kan vi vise dette. jo vi begynner å leve anderledes enn de 98 % som følger kulturen, vi kan heller vere den reterende delen som skaper den nye kulturen i Kristus. man begynner med naboen. Har tro på at hvis man brenner og har en iver å bygge Guds rike utenfor vår eget hus som vi bor som er vårt tempel så tror jeg det begynner å skje noe, fokuset blir tatt bort fra vårt egoistiske handlig på vårt eget hus. vi begynner å bygge andres hus som ikke har tatt i mot Jesus. vi begynner å bygge broer. når de ser at vi er anderledes en denne verden så begynner de å spørre. Vi trenger Å la oss forandre av Guds ord.slik andre blir påvirket av vårt nærver.
MVH
Rune
Rune
Er enig i det meste du skrev, og sanne kristne har samme Ånd og vi er samme nye skapninger som de man leser om i Bibelen og i kirkehistorien. Litt merkelig å tenke på, men Guds Ånds virke har virket mer enkelte tider og svakere enkelte tider. Kirkehistorien viser at Guds kraft og Den Hellige Ånds nåde i kjærligheten kom klart til syne under forfølgelse, og den ble svekket under rolige tider. Under forfølgelsene, tortur og drap, falt mange i fra; de hadde bare utvist et skinn av Gudfryktighet men var usalige selv om de med munnen bekjente troen. Disse fornektet troen når de ble torturert og de avsverget troen på Kristus og tilba Keiseren, eller andre guder – gjerne døde ting- etter hvor en var.
Det jeg er uenig med deg i er at det står ikke opp til oss å bestemme eller beslutte noe som helst hva angår troen og det som gjelder de ting som tilhører Gud, men vi er helt avhengig av å ta imot nåden ved ordet og sakramentene, så da står det opp til Gud og Hans nåde til enhver tid hva Han gir og til hvilke tider Han gir kraft og fornyelse i troslivet.
Men vi må både i bønn og hørelse motta kraften i ordet og som er nøkkelen til menneskets hjerte. Man tar herrens måltid til minne om Han og til syndenes forlatelse. I disse sakramenter ligger det kraft som er utenfor oss selv, og for de som elsker Herren, kommer det stor takksigelse, lov og takk fra for den store nåde som er oss gitt i kristus og Hans gjerning for synden. Og tenk vi er like salige som profetene, apostlene, kongene og Kristus selv, ja vi er likestilt med Kristus når en mottar ordet og sakramentet i tro og kjærlighet og som da utrenser synden for en angrende og bekymret samvittighet!
Det er stor, ja større enn alt på denne jorde
Hei Verner
Jeg mener det er opp til oss mennesker. å ta et steg i tro, omvende seg i fra synden. Når først den Hellige ånd har overbevist om synden i vårt liv, da tenker jeg på sovene mennesker. som lever slik som verden gjør. Da får Guds kraft virke i våre liv på en ny måte. Den Hellige ånd trekker seg unna nå menneskne driver menigheten i sin egen kraft. Derfor er det lite framgang i menigheten alt går på rutine. Det skjer ingen ting, når programmet er allerede lagt opp. Det er som en cd skive som går om at og om at igjen og igjen. I hodet vårt. vi må ta det første steget i ydmykhet og omvendelse menighet for menighet. menighetene rundt trenger å omvende seg for de fleste sover, ikke alle sammen i hver menighet, men de sovende hindrer Den Helige Ånd og virke i menighetene. Det er ingen bevegelse ingen sirkulasjon
VI ER PÅ SAMME TREET, MEN PÅ DET SAMME TREET ER DET MANGE GRENER SOM IKKE BÆRER FRUKT. OG DET ER DE MAN VEKKE OPP FØR DET BLIR VEKKELSE OG ÅNDSKRAFT I MENIGHETENE.
Vi må ta tilbake det slangen har røvet fra oss. iveren.
Peter måtte ta det første steget i tro. vi må ta dette steget i tro, uten at vi gjør dette i tro så vil ingen ting skje. uten ved den Hellige Ånds kraft over oss. som kan få oss i syndenød slik at det blir en iver i oss.
Det viktiigste er hvordan vi nermer oss ikke kristne mennesker er at vi gjør det på en annen måte en når vi taler til sovene søsken i troen. En radikal forkynnelse trenger troende i dag.
Synes du har menge Gode poeng Verner:)
Gud veligne deg broder se framover .
MVH
Rune
Rune skrev:
VI ER PÅ SAMME TREET, MEN PÅ DET SAMME TREET ER DET MANGE GRENER SOM
IKKE BÆRER FRUKT. OG DET ER DE MAN VEKKE OPP FØR DET BLIR VEKKELSE OG
ÅNDSKRAFT I MENIGHETENE.
Svar:
Er ikke enig i dette. Så da blir vel spørsmålet: Hvordan vekke opp, hvordan tro sterkere?
Skal man i egen kraft bli ivrige og mer troende?
Er det det du mener med dette?
Hei Verner
Hvorfor vekke opp åndelige sovende.?I ordet vil åndens lampe lyse opp i hjertene til de sovende hvis de er motakelige omvendër de seg.Troen voksere med åndelig mat i handling.I egen kraft kan vi ikke gjøre noe men i bønn så kan man fo randre framtiden vi kan ingen fint gjøre selv uten den Hellige Ånd Man må være standheftig i sannheten
Hva med å prøve lydighet:
‘Vi er vitner om alt dette, vi og Den hellige ånd som Gud har gitt dem som er lydige mot ham.’ 5,32
Apg 5,32
HEI Maria
Ja lydighet mot sannheten holder oss våkne.For mange troende er lammet eller hypnotisert av samfunnets kultur. Vi blir ordinere mennesker når man blir lammet av kulturen i samfunnet. Vi har den Hellige Ånd i gått hjerte da kan vi ikke tilate oss å være vanlige. Jesus spurte peter elsker du meg mer en litt vanlige liv Han spurte egentlig om peter elsket fisken eller sitt arbeid mer en Han. Det betyr ikke å bygge sitt eget hus lengere.men andres hus.Der kommer ordet du skal elske din neste som deg selv.Å tjene andre 🙂
Gud velsigne deg Maria
Mvh
Rune
Vi kan ikke tillate oss å være vanlige – det var godt sagt Rune. Husker en gang DHÅ sa til meg at jeg var kalt til å leve annerledes.
.
F ø d t – o g – d r e v e t – a v – D H Å
Det forstår vi når vi leser hva Jesus
f a k t i s k sier til Nikodemus i Joh.3,8b): ‘Slik er det med hver den som er født av Ånden’
.
Hvordan er det med den som er født av Ånden? Jo, i første del av samme vers er det forklart oss av Jesus: ‘Vinden blåser dit den vil. Du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra og hvor den farer hen.’
.
H e l l i g – Å n d – d r i v e r s
Det er altfor mange som leser dette verset feil. De sier at Jesus her snakker om DHÅ. Men det gjør han ikke. Han snakker om den som er
d r e v e t av DHÅ.
.
Når vi er født og drives av Ånden, må vi må være rede til å bli sendt hvor som helst, når som helst, i lydighet til vår Herre og Mester, han som er vårt hode.
.
D H Å – e r – J e s u s – l i v e (laiv)
I Bibelen finner vi mange eksempler på å drives av DHÅ i Apostelgjerningene. Bare se i kap. 9 da Paulus fikk et personlig møte med Jesus og vendte om. I kap. 8 finner vi beretningen om Filip som ble drevet av DHÅ til en etiopisk mann for å forklare ham hva som sto i Skriften.
.
Det fins mange flere beretninger fra mennesker som opplever dette i dag, herunder meg. Jeg har fortalt om flere slike hendelser som vitner om hvem vi tilhører og hva han gjør i sin store kjærlighet til oss mennesker.
.
S l i p p – h a m – t i l
Det handler oftest om å la ham slippe til, slik Maria sa da Jesus gjorde vinunderet: ‘Alt han sier dere skal dere gjøre.’ Beste setningen som fins!
.
Alt dette dreier seg om èn ting: kjærligheten som vår Far vil at vi skal formidle, fra ham til menneskene har har på sitt hjerte. Da MÅ vi være lydige, ellers hindrer vi ham.
.
I k k e – s t å – D H Å – i m o t
Og det er det verste vi kan gjøre; stå imot DHÅ, så Guds gode gjerninger blir hindret. Vi mennesker har en sterkt tendens til egenrettferdighet. Da blir vi moralistiske overfor våre medmennesker i stedet for kjærlige og milde slik vi er kalt til.
.
Kjærligheten kan ikke utøves moralistisk, bare gjennom et elskende hjerte. Vi er så priviligerte at vi får denne kjærligheten fra Gud for å gi den til våre medmennesker.
.
Å – b æ r e – D H Å s – f r u k t
I tillegg får vi bære frukt fra DHÅ fordi vi er knyttet til vår Mester og Herre Jesus Christus, lik grener på et vintre. Grenene kan være veldig krokete, men det betyr ingenting for vi er fast i Jesus.
.
Å bære Åndens frukter er sammen med Jesus å praktisere Guds kjærlighet i møte med våre medmennesker.
.
V i – f å r – b æ r e – 9 – f r u k t e r
1. Kjærlighet
En kjærlighet som betyr å foretrekke å leve gjennom Jesus Christus for å gjøre det Herren legger frem, sammen med ham.
.
2.Glede
En glede som bokstavelig talt
betyr å erfare Guds nåde, være
seg Guds nåde bevisst.
.
3.Fred
En uforstyrret fred fra Gud som overgår all forstand fordi den er uavhengig av omstendigheter rundt oss.
.
4.Langmodighet
Et gammeldags ord der ‘mod’ betyr sinnelag. Guds kjærlighet gjør at du bærer over med, og holder ut, urett som begås mot deg, selv om du må lide urett.
.
5.Mildhet
Å være snill på en måte som kommer den andre til nytte. Vennlig, blid, gunstigsinnet, tjenestevillig, behagelig, lys, munter.
.
6.Godhet
Å være god, mye likt mildhet.
.
7.Tro (også oversatt ‘trofasthet’)
Gud overbeviser deg om hva som er pålitelig.
.
8.Ydmykhet
Vennlig, forsiktig, blid, diskret i møte med dine medmennesker.
.
9. Selvkontroll (også oversatt med ‘avholdenhet’)
Betyr boktavelig talt å mestre fra sitt indre.
.
Alt dette kan vi bære ut fordi vi har korsfestet den gamle og onde naturen får å leve med DHÅ som guide.
————————————————
Henvisninger
1.Kor.13 Kjærlighetens vesen
Gal.5,22-25 Åndens frukter mv
Fil.1,29 om å lide for Christi skyld
Hei verner. Dette med “motstand”, eller manglende sådan, synes jeg er interessant. Kristne “måler” ofte sitt Gudsliv (eller Gudsfrykt og “hellighet”) i motstand, og har fått for seg at motstand er noe en bør forvente. Det er forsåvidt sant, men IKKE der evangeliet har fått fotfeste. Det ser man i bibelen også, at der evangeliet allerede var utbredt, der møtte ikke apostlene motstand.
Og i dagens Norge, selv om flesteparten er ikke-troende, så skal det MYE til før man møter motstand eller blir angrepet “uten grunn”, som du skriver om. Og det burde ikke være noe å trakte etter heller, så lenge vi “representerer” Fredsfyrsten.
Så man kan ikke sette “martyrhistorien” opp mot kristenliv i Norge, i 2012. Her er det ikke straffbart å bekjenne tro på Jesus Kristus. Derimot, så sitter det vel en kristen pastor fengslet i Iran nå, som er dømt til døden.
Jeg sier det igjen: Vi bør være glad for at vi lever i et fritt land, der vi er fri til å tro på det vi vil, kanskje ikke uten å bli sett på som “raringer”, men hva gjør vel det? Det dumme er at istedenfor å utnytte denne friheten til å spre budskapet om Guds Rike, så er mange av oss mest opptatt av å fradømme andre både ånd og frelse. Uten Jesus er ingen av oss noen ting. Ikke hakket bedre enn de som kanskje ikke har ånden 🙂
De norske kristne som sier seg “hatet” i dag (ja, det er en del av dem) er nok ikke i forsoningens tjeneste (2.Kor.5,18), men har heller påtatt seg et slags “dommerverv”, dog på eget ansvar, siden Gud ikke har pålagt noen av oss å dømme.
Men til og med de kristne som gjør feil, har Guds ånd. Guds forsoning med menneskene inkluderer jo også de som kanskje ikke til enhver tid gjør alt “etter boken”. Og godt er det 🙂
Det er SÅ mye lettere å tenke inkluderende, og la Gud ta seg av hvem som er “rett” barn og ikke. Man skulle tro at hver enkelt av oss hadde nok med seg selv OG oppgaven som er gitt oss “fra oven”: “forsoningens tjeneste.
Og dersom man ikke er en “forkynner” (det er hvertfall ikke jeg), så kan man i det minste prøve å være et godt eksempel og gi folk et snev av den samme nåden som man selv har fått. Man møter kanskje ikke så mye motstand da, men man møter mer “åpne/lyttende hjerter” 🙂
Linda
Det er sikkert mange kristne i dag som påberoper seg forfølgelse fordi de er kristne, det tror jeg nok.
Mange roper nok sikkert forfølgelse, samtidig som de selv er skyld i det, og som ikke har noe med troen å gjøre, da er det ikke forfølgelse for Kristi skyld, men pga. egen dårskap.
Hvis du ser poenget mitt, viser jeg til den kraftige Åndsutgytelsen som kom etter Kristus, og den varte mange år etter pinsedagen. Denne Ånd, Guds Ånd, var såpass kraftig og de kristne da bar ytre preg av det både hva de gjorde, spiste, hvordan de oppførte seg og hva de sa. helle menneskets ytre skikkelse fortalte at de var kristne, også i ydmykhet, langmodighet, troskap, kjærlighet og tålmodighet, eller alle troens ytre egenskaper kom til syne ved Den Hellige Ånds kraft og nåde. deres liv besto av å underkaste seg alle selv om de var over alle, de bar kristi kors med tålmodighet og kjærlighet.
Hvor ofte ser en disse ytre troens frukter hos kristne i dag? Tror de er skjeldne, og jeg tror at har Guds Ånds virke fått virke såpass kraftig i dag slik at en kunne skille kristne fra vantroende både i det ytre og i hva de sa, da tror jeg det hadde vekket den onde orm som bor i alle mennesker som er ugjenfødt.
I dag kan en nok si, nå når kjærligheten er blitt så varm hos de fleste, at veien til helvede er belagt med gode gjerninger(eller humanisme)
Ok, da misforstod jeg deg. Det er sant at de kristne skilte seg mer ut da, enn nå. Har mange ganger lurt på hvorfor, selv. Nå er vel jeg kanskje litt “motstander” av at kristne skal distansere seg så veldig fra verden, slik som mange gjør i dag. For det gjorde de ikke “den gang da”. Da var det heller ikke åpenbare “brister” i forkynnelse og praksis, slik som det er nå. Vi har teoriene, og leser oss til hvordan ting skal være/gjøres, men vi er laaangt fra å forkynne og praktisere det samme som apostlene. Selv om man nok ønsker å tro det.
Så mye pga de tingene tenker jeg at vi tilber “gudebilder”, som er tilpasset vår egen virkelighet og ikke Gud i egen person. Men Gud er den samme, uansett. Og man må jo bare velge å tro det som bibelen sier at “alle som tok i mot ham, de ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn”. For meg koker alt ned til det, for resten forstår jeg ikke 🙂 Dessuten så gir jo Jesus et tydelig bilde av hvordan Gud er, og det er det jo lett å formidle videre, både i tro og gjerning. Slik jeg ser det 🙂
En annen (kanskje vesentlig) ting, er jo at evangeliet er veldig utbrett nå. Ja, kristne er i mindretall i Norge, men det er “helt normalt” å ha en tro på et eller annet, også på Jesus. Det var det kanskje ikke “den gang da”, og at de dermed møtte folk og (ikke minst) ble møtt på en annerledes måte, enn det kristne blir i dag. Verden har utviklet seg. Og man må bruke hodet litt også, oppi det hele 😀
Men dersom man leser om de kristne i Iran, så kan man nok se et klart skille mellom det som er “av Gud” og det som ikke er. Leste nylig at han pastoren som jeg nevnte, som er dømt til døden, tar til motmæle mot de som brente Koranen, for å få pastoren løslatt.
Artikkelen (m.fl) kan leses her:
http://www.vl.no/kristenliv/dodsdomt-pastor-refser-koranbrenning/
Da nærmer vi oss kanskje den ånd som man leser om i bibelen?
Enda du har et klart bilde av Jesus, er det uklart?
Om en tar utgangspunkt i det “oppfyllende” nye budet,
så ville ikke forskjellen på de kristne da, og nå vært stor.
Om vi hadde maktet å elske oss selv, og elsket andre, like så, ville vårt vidnesbyrd (bilde) være som de førstes.
Å bli lik Jesus, ta til seg de egenskaper han har, vil gi utslag i et bilde, lik deres.
Så hva er det som er vanskelig, med å bli lik Han?
Kan problemet være, at vi prøver det “først” i kjødet, når han beskriver noe, som først må gjøres i ånden?
Om alt som står, er ett resultat av det åndelige livet, hvordan vart det åndelige livet, til de som skrev det som står? Hva gjorde de først i det åndelige, for å få resultatet?
De var Hellig Ånd drivers 🙂
Vet du hva? Skal det være så vanskelig? Ikke for å støte noen, men det står klart og tydelig i bibelen hva vi skal gjøre: “Elsk din neste som deg selv”. Dersom man setter hesten foran vognen, så er det ikke så vanskelig, for det står at “Han elsket oss først” og “Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter”. Så jeg mener jo at det som skulle skje “i ånden” allerede har skjedd. Vi har fått grønt lys, og trenger ikke spørre Gud (eller ånden) hva vi skal gjøre. Det står ferdig nedskrevet i Boken 🙂 Eller tar jeg feil? 😀
Det å gå å vente på at “noe skal skje i det åndelige”, gjør oss vel heller … passiv? Det å vente på en tiltale fra Gud om å besøke noen som er ensom, bunner vel i et … feil gudsbilde?
Så “hva gjorde de først i det åndelige for å få resultatet?” spør du. Ingenting? De trodde evangeliet. De trodde på Sønnen. Og de gjorde det som Jesus hadde sagt at de skulle gjøre. Er det “åndelig”?
Linda, mener du at vi ikke trenger DHÅ?
Nei 🙂 Men jeg tror at vi mange ganger “åndeliggjør” ting, som allerede er åpenbart. Vi trenger ikke vente på noe “beskjed” fra Gud om å gjøre noe for Gud. Det står allerede klart og tydelig hva vi skal gjøre.
Og når trenger vi DHÅs veiledning slik du ser det?
Hei Linda
Mange gode tanker på via dette innlegget.
Har for min egen del, funnet at det bildet jeg hadde av Gud, var feil.
Allerede da jeg konstanterte at jeg hadde ett bilde, hadde jeg tatt feil.
Alle bilder er jo “avgudsbilder”? (dann/lag dere ikke ett bilde)
Så om vi har sett Gud, så var det ikke mye mørkemann der.
Jesus sier den som har sett meg, har sett Gud.
Om han her ikke sikter til en fysisk beskuelse, hva mener han da?
Om han sikter til en fysisk beskuelse, hva skal vi da si.
Alle de nedskrevne beskuelser, er jo objektive?
Og som du beskriver, så er også ditt bilde farget.
Endatil, så bruker vi de objektive beskuelser,
til forsvar for våre objektive meninger, tolkninger av disse.
Noen mener seg til å med å ikke være objektive, men ha sanheten.
Sanheten må jo være å ha det hele fulle bilde av Gud.
noe som i utgangspunkt faller på skriftstedet, å ikke lage seg ett bilde, avgud.
Men den som “har” sanheten, har rett tolkning av dette og.
For dette skriftstedet, handler for dem, om et fysisk bilde, skrulptur.
og dermed kan avgudsbildet, skapes. helt legitimt.
er enig med din beskrivelse: “Så det jeg har kommet frem til er at kanskje guden vi sier at vi kjenner, egentlig er en «forestilling» eller et «gudsbilde», som (ofte) er veldig farget av opplevelser, miljø og «oppdragelse».”
Jesus sier at han er veien, sannheten og livet. Det sanneste vi kan ha er samfunnet med ham.
Hei peren:)
Kan jeg spørre hvorfor du mener det var feil? Gudsbildet ditt, altså? Tror du at et feil gudsbilde kan være med på å forme oss feil også? At det går litt “den veien” og?
Eller, tror du at kristne som støter mennesker fra seg, pga feil de mener de har eller synder de mener de begår, har et feil gudsbilde og at det (gudsbildet) preger ikke bare dem selv, men også måten de formidler evangeliet og behandler andre mennesker? Jeg tenker jo at det kanskje er sånn…
For dersom man har et rett “gudsbilde”, så skal man også kunne gjenkjenne åndens frukt og Kristi sinnelag (kanskje de to er akkurat det samme?)
Så tror jeg heller ikke at det er sånn at de som har alle svarene, som aldri stiller spørsmål, er de som kjenner Gud best. Kanskje de som har sluttet å spørre, har sluttet å lytte?:)
Men, uansett hvordan forestillinger vi har eller hvordan vi tror at Gud er, så er Gud den samme. Han endrer seg ikke etter vårt “forgodt befinnende”, så da er det jo bare å fortsette å søke, så finner vi. Og forhåpentligvis så banker vi på rett dør 😀
Jesus er nøkkelen. Tror man at han er Guds sønn, så har man jo også evigheten. Kanskje akkurat den tiden det tar å lære Gud å kjenne? 😀
Vårt Gudebilde forandrer seg hele tiden.
noen mener de har den rette læren, og da det rette bildet.
Om en leser skriftstedet at en ikke skal lage noe Gude bilde, som at en ikke skal skape ett bilde av Gud, så har en kan hende løsningen.
Om det i tilleg er tilat å søke, etter at en har funnet svaret,
så vil nok dører åpnes.
Det er kan hende når en hvet hva som er bak døren, “rett teologi”, som gjør at det blir religion.
Problemet mitt er, å ikke begrense Gud.
Hei Peren
Det det kommer an på, er om sannheten er den samme. i dag som i går. Sannheten må alltid være i vårt hjerte, uten sannheten så kan vi aldri ha et ett bilde av Gud i vårt indre. Gud gir oss den sannhet i den Hellige Ånd i tro. lærer vi sannheten å kjenne vil vi aldri ha en annen sannhet i vårt liv. For sannheten setter oss virklig fri. og det er det bilde Jeg har av vår Far i Himmelen. frihetens Far som løste oss i fra denne verdens slaveri, fra sannhet kom Hans ord og sannhet løste oss fra slaveriet. vi er fri. de som tar i mot Jesus som er veien og sannheten og livet. Gud sendte sin sannhet til Jorden for å avsløre løgnen. lyset avslørte mørket. derfor er alltid mitt bilde i sannheten som kom for å frelse oss.og ga oss det evige i gave.
MVH
Rune
Så kjekt at du er fri.
Hva er din oppfatting av frihet?Din sannhet er objektiv. Vi påberoper oss å ha den bibelske sanhet. Vi “sier” vi ikke “tolker”.Vårt liv, jeg/du er farget, formet av våre omgivelser.Derfor er vi objektive. Hvoren mye, du/jeg mener oss at skriften er sanheten, så er motaker oss, objektiv.Om dette ikke er med i betraktningen, når vi utøver forkynnelse med “sanheten”, utøver vi vold.Da må vi “lene” oss på at Ånden fikser det. Spørsmålet blir da, hvorfor ikke la Ånden fikse det på forhånd?Til og med “din/min” Åndend ledelse, er objektiv. For her er også vår oppvekst, former av vårrt syn, tolkning av Ånden/skriften.Så det er bra at du finner skriftsteder, som “forsvarer” dine synspunkter. Målet helligger jo midlene. Og når en i tilleg, kan bruke hellige skrifter, til å stadfeste, at jeg/du har rett, har vi jo rett?
Hei Peren
Hvis man tror på bibelen som sin eneste sannhet. som er innblåst av Guds Ånd. Jesus sier det ganske tydeligt Jeg er veien. det er den vei Han peker på seg selv. sannheten han er lyset som lyser opp sannheten og livet Han kom med liv, og sannhet . en vei som er rett og smal. for hvis man skal vandre i Jesu fotspor, så er de smale. så veien er smal. for Mange vil det bli en skuffelse, da Han sier jeg kjenner dere ikke. hvem er dere. selv om de kjente JESUS, så kjente ikke Jesus dem. merkeligt men sannheten er kansje merkelig for mange. en vei. en sannhet. et liv i Jesus. så Vi kan ikke lage vår egen sannhet med vårt hode. vi må tro på det innskrevne ord. som Gud har innblåst
MVH
Rune
MVH
Rune
Peren
.
V i – s o m – e r – G u d s – f a m i l i e . . . .
Apg 17,29 ‘Fordi vi altså er Guds slekt, må vi ikke tenke at guddommen ligner et bilde av gull eller sølv eller stein, formet av menneskers kunst eller tanke.’
.
. . . k a n – i k k e – f o r m e – v å r – G u d – s e l v. . .
Det er altså nettopp et gudebilde formet i vår tanke vi skal unngå iht Guds ord. Jeg tror det er et problem at så mange ikke søker der sanheten er å finne, nemlig i Guds eget ord.
.
. . . m e n – D H Å – v i s e r – o s s – h v e m – h a n – e r.
Om vi søker i Guds ord, vil DHÅ både undervise oss og vise oss hvem både Faderen og Sønnen er.
.
U t e n – G u d s – o r d – m i s t e r – v i – d e t – v i – l e v e r- a v
Unngår vi Guds ord, mister vi en basal kunnskap. Vi mister det Jesus selv sier er det vi lever av: Hvert ord som går ut av Guds munn.
.
Ved å søke etter Gud i sin egen tanke og alle andre merkelige steder., blir vi bare forvirret, på flere nivå.
.
G u d s – o r d – e r – e n k e l t
Men Guds ord er enkelt og lettfattelig om vi hører / leser det og gjør etter det og lar oss lede, rettlede / korrigere, veilede,ja også oppdra av DHÅ slik Skriften sier. Det sier at det som er skjult for oss tilhører Gud, mens det som er åpenbart for oss tilhører oss. Vi trenger ikke å forstå alt på en gang, bare det Gud til enhver tid åpenbarer for oss. Dersom vi aksepter dette, vil vi ha Guds fred.
.
V i – K A N – v i t e – h v e m – G u d – e r
Gjennom å kjenne Jesus Christus, Guds sønn, kan vi vite hvem Gud er. Bibelen sier at han er utstrålingen av Guds herlighet og bildet av hans vesen.
Om du sier ‘ vis meg Faderen’, svarer Jesus; ‘Peren, kjenner du meg ikke?’
.
———————————————————————————————–
Hebr.1,3 Jesus er avbildet av Gud.
Joh.14,9 Kjenner vi Jesus, kjenner vi Faderen
2.Kor.4,4 Denne verdens gud forblinder folk så de ikke ser Jesus
Hei Mar ia.
Forstår jeg deg slik at Jesus er vårt eksempel?
Om så er, er ditt rike av denne verden?
Eller er det ett åndelig rike?
Når du “forkynner” følger du Jesu eksempel, eller er du bare et vanlig menneske? Som han?
Kan vi vite hvem Gud ikke er?
Stiller jeg spørsmål for å sette fast?
Eller har jeg en “god” intensjon?
Tenker jeg det beste om deg, eller det verste?
Det jeg leser om Jesus, er så langt fra bildet Kristne formidler, at jeg ikke vil kalle meg kristen.
Du formidlet det i første skriftsted.
Vi kan ikke forme Gud med vår tanke.
Maria g: Tror kanskje du misforstår meg 🙂 Jeg mener at ånden er der hele tiden. Men at det ikke er noe “hemmelighet” hva Gud vil at vi skal gjøre. NÅR vi da setter i gang og GJØR, da blir vi ledet av ånden. Sitter vi og venter på “beskjed”, er det ikke sikkert man får gjort noe i det store og hele 🙂
Et eksempel: Dersom du kjenner/vet om en person som du vet er ensom, så trenger du ikke “åndens ledelse” for å vite at det er riktig å besøke vedkommede. Gud har gitt oss hodet til å tenke med og han har gitt oss ferdilagte gjerninger som vi skal gå inn i. Men det er vi som må gå, Gud gjør det ikke for oss. Men når vi da går/gjør, har vi full back up fra ånden. Jeg mener det ikke er noe å lure på en gang 😀
Ikke tror jeg på venting generelt. Ikke tror jeg vi nødvendigvis har full back up fra Den Hellige Ånd når vi gjør gode gjerninger.
Det finnes hvor mange trengende som helst, og hvor mange oppgaver som helst. Det er altså ingen grunn for å vente.
Likevel: Hva er Guds plan for DEG i alt dette? Gud har en plan HER & NÅ. Fordi Bibelen bruker nåtidsform i noen vers om dette:
1. Jesus sier at “rhemat” – hvert ord som UTGÅR (nåtid) er vår mat.
2. Paulus sier at Gud VIRKER (nåtid) i oss å ville og gjøre…
Det handler om HER & NÅ.
Det er altså nok å gjøre for alle og enhver, og ingen grunn til å vente med å gjøre, men likevel en plan for den enkelte. Hvor eksakt denne planen er får vår Herre avgjøre for den enkelte. Det står vel ikke noe i Bibelen som jeg vet om så sier hvor eksakt Guds plan er for den enkelte. Så vi får la Guds Ånd virke som DEN vil.
Når det gjelder venting, så kan det være spesielle saker Gud vil føre oss inn i, men ikke der og da. Det betyr ikke at man skal slutte å arbeide i Guds rike mens man venter.
MEN: Alt dette betyr at man må omgås med med vår pappa i himmelen og med vår Herre og Mester ved Den Hellige Ånd, i det indre liv i vår pånyttfødte ånd. Ellers er det vanskelig å kjenne igjen ledelsen. vi må kjenne Han som leder.
I alt dette er vi bare mennesker, som strekker oss etter det rette og det gode, og lærer litt mer og litt mer. Vi er over hode ikke perfekte i dette, men lærer oss å leve livet Gud har for oss – livet igjennom.
Jeg prøvde bare å få frem at Guds vilje allerede er åpenbart. Det står side opp og side ned i NT hva som er Guds vilje. Først og fremst å tro evangeliet, deretter å formidlle det videre.
Tror det var Joseph Prince som sa en gang at han har aldri hatt noe kall. Aldri fått noe direkte “tiltale” fra Gud, om å bli pastor. Allikevel så reiser han verden rundt og forkynner, i tillegg til at han har en menighet med X antall tusen medlemmer.
Men ikke at jeg har fasiten her, altså. Jeg mener bare at man ikke trenger noe “tegn fra oven” for å vite at hva som er Guds vilje. Det står nedskrevet i Guds ord.
Ellers så vet jeg om folk som har ventet i 20 år, på å komme inn i en slags “plan”. Jeg tror Guds plan for alle mennesker er at vi skal “kjenne Jesus, og gjøre ham kjent”. Og da trenger man ikke være så “stor” på det, at man venter til man får en scene eller blir sendt “ett eller annet sted”. Oppdraget er “vår neste”. Det er planen. Eller hensikten. Så lærer man underveis. Tror jeg 😀
Men, ser jo no at jeg egentlig er enig i det du sier. Poenget var bare at Guds vilje allerede er åpenbart. Og jeg tror at ånden backer opp “gode gjerninger”, så lenge motivet er rett. Det er jo ikke alltid det heller, kanskje… 🙂
Linda, det kunne vært interessant å høre hva du tenker om at hver og en av oss får et spesielt kall / oppdrag? Da mener jeg i tillegg til hovedkallet som vi alle får om å gå ut og forkynne evangeliet. Jeg fant en fin beskrivelse på en nettside som heter http://www.jesusguiden.com . Hadde du giddet å gå på den siden og velge ‘Ukas preken’ i venstremenyen og sett på hva som står der. Og så si hva du tenker om det?
prøv heller denne linken
http://www.mamut.net/nettbibelskolen/default.htm
Jeg har respekt for de som mener de har et spesifikt kall og som kanskje også har “ofret” noe, for å leve i Guds plan.
Jeg er også enig i, som bibelen (og linken) sier, at vi er kalt til fellesskap med JHVH og Jesus Kristus.
Ellers så tror jeg egentlig at mye er opp til oss. Og jeg er uenig i at “dersom man ikke lever i Guds plan med sitt liv, så er man sur og misfornøyd”. Jeg tror “gleden i Herren” ligger på et annet nivå enn at “nå gjør jeg som Gud sier, så da er jeg tilfreds”. Jeg forstår ikke den tankegangen.
I tillegg så tenker jeg at “en spesifikk plan” kanskje ekskluderer mange som ikke er så … ressurssterke. Hva med alle de syke og uføre som er i menighetene f.eks? Hvordan kjennes det for dem,, dersom fokuset blir det å “komme inn i Guds plan med ditt liv, så du blir tilfreds og glad”? Jeg tror ikke det funker sånn.
Jeg tror at alle, uansett livssituasjon er en ressurs for Gud, i hverdagen og at Guds hensikt (jeg liker ikke “plan”, siden den låser oss fast til en slags “mal”) med alle mennesker, er fellesskap. Det var derfor vi ble skapt.
Så finner man frem til fellesskapet med Gud, tenker jeg at man har funnet “Guds hensikt”. Og for de aller fleste av oss, så stopper det der.
Men igjen, all respekt for dem som tror de har et kall og som handler på det.
En ting til: Det ER Guds vilje å være et medmenneske. Dersom man trenger et “klarsignal” fra ånden om å besøke noen som er ensom (f.eks), da bør man kanskje lese bibelen en gang til.
Linda
(Et svar til deg i full fart)
Her er jeg nok grunnleggende uenig med deg. Gjennom hele Bibelen ser vi hvordan Gud kaller mennesker til spesielle oppdrag. Abraham ble ledet til Kaanan, Moses ble kalt til å lede Israel ut av Egypt, Ester ble kalt til å redde sitt folk fra den visse død, David ble kalt til å være konge, Jesaia og Jeremiah til profeter, Jona til å berge folket i Niniveh.
.
Jesus kalte 12 menn til å være apostler, Paulus ble kalt til å forkynne for hedningene (folkeslagene), Filips døtre til å være profeter (Apg.21,9)r, Anna Fanuelsdatter like så (Luk2,36)
.
Ha en vakker dag 🙂
P.s. når Gud kaller, leter han ikke etter de som er sterke i seg selv – slik menneskene gjør. Han sier i sitt ord at når menneskene ikke har nok til å gi seg selv ære, men alt er så smått at Han alene kan æres, da er det etter Guds hjerte. Så styrke er ikke et kriterium for å at Gud skal kunne virke gjennom oss. Takk og lov!
Ja, men det står allikevel ikke at ALLE mennesker har en konkret plan, utover det å ha fellesskap og “være vitner”. Utfra det vi VET at vi (alle) er kalt til, så tror jeg man kan bruke fantasien fritt, dersom man ønsker å nå mennesker. Jeg er ikke enig i at “man er ulykkelig og utilfreds, dersom man ikke er i Guds plan med livet sitt”.
For å si det sånn: Jeg tror ikke Gud har noe “konkret” plan for meg. Folk gjør det de brenner for. Liker man å synge, er det sannsynlig at man havner innenfor noe innen musikk, enten i menigheten og kanskje også utover det.
Er man glad i mennesker, er det sannsynlig at man havner i en eller annen form for omsorgsarbeid.
Hvorfor åndeliggjøre ting, som er helt åpenbart og helt naturlig? Gud bruker oss i det vi liker å gjøre, tror jeg 🙂
Ellers er jeg seff enig i at Gud kan virke gjennom alle. Men noe konkret plan, tror jeg ikke at han har med oss. Jeg tror vi kan velge selv, akkurat det vi har lyst til eller brenner for, og så bli backet opp av Gud. Så lenge vi holder oss til de “rammene” som bibelen gir 🙂
Linda
Her tror jeg du tar feil.
.
G u d – h a r – e n – p l a n – f o r – d e n – e n k e l t e
Se for for eksempel Ef. 2,10:
‘For vi er er hans verk, skapt i Christus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdie for at vi skulle vandre i dem.’
.
V i – f å r – t j e n e s t e g j e r n i n g e r
Og Ef.4,11-12:
‘Han er det som ga noen til apostler, noen til profeter, noen til evanglester, noen til hyrder og noen til lærere, FOR AT de hellige kunne bli gjort i stand til tjenestegjerning, til oppbygging av Christi legeme.’
.
Disse versene viser at alle hellige (dvs troende) får en egen tjeneste som skal tjene til oppbyggelse av Christi kropp, som er menighet han er hode for. Det står ikke ‘for at de hellige unntatt linda og maria g kunne bli gjort i stand til tjenestegjerning etc’.
.
Du finner det igjen i 1.Kor.12, der Paulus beskriver hvordan vi alle er lemmer på Herrens kropp for å lyde han som er hode. Hvert lem / kroppsdel har en spesifikk oppgave å utføre. Ingen kan fungere likt. Derfor er det Gud selv som bestemmer hvor på Christi kropp hver enkelt skal ha sin plass og funksjon.
.
T j e n e s t e n e – e r – i n d i v i d u e l l e
At det gjelder hver enkelt av oss finner vi i 1.Kor.12,18:
‘Men nå satte Gud lemmene, hvert enkelt av dem, på legemet, slik som han ville.’
.
Paulus viser oss også hvorfor vi ikke alle kan ha samme funksjon i v.19 ‘Om de alle var ett lem. hvor ble det da av legemet.’
.
Leser vi videre ser vi tydelig at det er enkeltpersoner han snakker om. ‘Dere er Christi legeme, og hver for seg hans lemmer’ (v.27)
.
Av Joh.13,18 ser vi at til og med Judas Iskariot var utvalgt av Jesus til en bestemt oppgave.
.
Misjonsbefalingen er grunnkallet, og fungerer mer som en livsstil. Men så sender Jesus oss ut i spesielle oppdrag, basert på hvilken funksjon hver enkelt av oss har.
.
Joh.17,18 ‘Likesom Du har utsendt meg til verden, har også jeg utsendt dem til verden.’
Hei Maria g
Det å være drevet av Ånden, eller bli ledet av ånden. er noe mange har glemt eller gått glipp av. når jeg hører på Guds ord eller leser GUDS ORD, så blir ofte det skriftstedet jeg leser åpenbart av den Hellige Ånd. Det står som regel rett ut. og mange ganger når Jeg skriver svar, eller innlegg. så kommer ordene automatisk, i fra det hjertet er fylt av. Det man ønsker å formidle kommer som regel i fra hjertet, men av og til kommer det fra hodet, Det er da jeg må tenke på hva jeg skal skrive. men nå jeg lar meg lede i ånden så kommer ordene jeg skrive helt naturlig til meg i hjertet mitt. Det er mange viktige poeng du kommer med Maria g det å la seg lede Jesus gjorde alt det Faderen sa. Jesus ba mye og ble ledet inn i Guds sanne vilje. Jesus var anderledes enn noen annen hadde sett. Han hadde et lys over seg og en kraft over seg, som saltet, at når Han kom gående så kjente de fleste mennesken den Kraften han hadde. Derfor skal også vi skille oss ut, vi skal ikke være elle leve slik denne verden gjør. det å ta avstand til å følge den slaviske kulturen som binder oss til verden la oss heller være slave under lydigheten. slik at vi kan være de resterende 2% som skaper kulturen.lyset og saltet. en ny kultur som andre vil ha. Vi har den Hellige Ånd i vårt hjerte. Vi ha en kraft som ikke de troende har. hadde vi vist hvilken kraft vi satt på. så hadde vi ikke sittet i ro. Vi kan være med å skape noe nytt i andres liv med den kraft som er gitt oss. ikke i egen kraft men i Guds kraft. spre evangeliet i den kraft. den Hellige Ånd er den som overbeviser mennesken om synden. vi kan ikke overbevise noen. men den Hellige Ånd kan. og vi må stole på det:) Og de fruktene du refererte til det er frukter som er gitt oss, og som vi skal ta til oss, i tro til forandring i sinn og tanker som vil fornye seg. i vandringen med Ånden i Jesu kjærlighet. ikke av oss selv. men i tro.
Guds fred
MVH
Rune
Rune
Tror du ikke på det innbleste Guds ord?
“Har” du ikke sanheten? Jesus?
Vandrer du ikke i Jesu fotspor?
Jeg “Tror” på Guds innblåste ord.
Jeg forandres i hans bilde.
Jeg vandrer i hans fotspor.
Men “jeg” kjenner ennå ikke veien. Men jeg “går” på veien.
Var det ikke det de sa om de første kristne, “Veien”.
Jeg leser Guds ord, og det funker i det åndelige.
Funker Guds ord for deg i det kjødelige?
For meg så er jeg “på”veien, frelses veien.
Det er veien til himmelen, en åndelig vei.
Så får jeg/vi se, om det manifisterer seg noe i det kjødelige.
Hei Peren
David kjente det i sitt hjerte når han vandret i kjødet, og ikke i ånden Han ble tynget av synden, Det gikk så langt at han ikke greide å fungere som vanligt i sin tjeneste. til slutt så greide han ikke mer og måtte beskjenne sin synd for Herren. På den måten kjenner jeg også i min samvitighet. Hvis jeg kjenner at jeg ikke har gjort opp min synd. hvis jeg har snakket vondt om noen. eller at alt har dreid seg om meg. eller andre ting så kjenner jeg det i mtt hjerte. og det som tynger må vekk.renses i blodet. slik at min frihet i sannheten kan vise vei inn til livet. i Jesus.
MVH
Rune
Vandret David i Ånden? Når kom talsmannen?
Ser ut til at vi er likere en du liker:)/
Mener du at å dreie det over på “synd” så funker det? Åndens ledelse?
Jeg måtte innrømme en dag, at jeg ikke mestret å gjøre opp min synd.
Det måtte en annen til.Er det ikke artig, at etter at han drepte mannen, fikk han barn med henne, og der har du ettetavlen til Jesus. David kunne det.
Ikke mye logikk i det kjødelige nei. Eller har det en åndelig betydning, langt over det kjødelige? Men David ba jo om tilgivele, da så.
Når du ber om tilgivelse, får du samme frukter? En arveprins, med Mesias som oldebarn? Eller er dette også åndelig?
Jeg stilte en del spørsmål, men så ikke svar. Funker ikke “det” du skriver?
I det åndelige, funker alt det som står. og om en ikke legger lista for høyt, kommer de fleste over. Det forstod Jesus han kunne gjøre. Gjøre ende på fiendskapet. Rive ned skille veggen. Og takk for det.
Hei PerenVi Mennesker har ånd sjel og legemet, Den Hellige Ånd kom når Jesus dro til sin Far.Korinterbrevet kapittel 2 versene 11 til 15:
Vi Mennesker har ånd sjel og legemet, Den Hellige Ånd kom når Jesus dro til sin Far.
Korinterbrevet kapittel 2 versene 11 til 15:
For hvem blant mennesker vet hva som bor i mennesket, uten mennesket egen ånd som ei ham? Slikvet heller ikke noen hva som bor i Gud, uten Guds Ånd. Men, vi har ikke fått verdens ånd, men denÅnd som er fra Gud, for at vi skal kjenne det som Gud i sin nåde har gitt oss. Og dette forkynner vi,ikke med ord som menneskelig visdom har lært oss, men med ord som vi har lært av Ånden. Vi tolkeråndelige ting med åndelige ord. Men et sjelelig menneske tar ikke imot det som hører Guds Ånd til.For det er dårskap for ham, og han kan ikke kjenne det, det kanbare bedømmes på åndelig vis. Denåndelige derimot kan dømme om alle ting, men om han selv kan ingen dømme.”
Korinterbrevet kapittel 2 versene 11 til 15: Vi har alle vår egen vandring med Herren. ”Summen av ditt ord er sannhet, og til evig tid står all din rettferds lov fast.”
Bibelen er Guds ord. Bibelen bringer sannhet til mennesker, men det er bare de som tar imot Guds ordsom sannhet som erfarer dette. I dag så er det mange som ikke forholder seg til Bibelen som Guds ord,men velger å tolke ordet i lys av vår samtid. Guds ord skal ikke tolkes i lys av vår samtid, men i lys avGuds Ånd. Mange forsøker i dag å tilpasse Guds ord slik at det passer bedre inn i vår tid, men det viheller skulle gjøre er å tilpasse våre liv, slik at de samstemmer med Bibelens ord. Når vi møterutfordringen i hverdagen så kan det være lett å endre på våre verdier eller standard for å unngå kritikkeller ubehageligheter. Vår sjel er senteret for følelse, tanker, vilje og fornuft. Når vår sjel blir preget avdenne verdens tidsånd, så vil vi fort endre oss i takt med det som er vår samtid. Men, vi kan ikke bruke
våre følelser eller vår fornuft som en norm for hvordan vi skal forholde oss til livet. Guds ord bringersannhet. Jesus sier om seg selv at han er Veien, Livet og Sannheten i bestemt form entall. (Johannes14.6) Hvis vi ikke har Guds Ånd kan vi ikke leve i samsvar med det som Gud har tiltenkt oss, ogsjelen vil dominere våre beslutninger. Vår fornuft, følelse, tanker og vilje vil formes av omgivelsene,hvis de ikke har en indre kraft fra Guds Ånd. Vår ånd er ment å være senteret for våre avgjørelser,hvor vi lever i fellesskap med Guds Ånd, med tilgang på Guds visdom, åpenbaring og innsikt. Davidforfattet mange salmer i Bibelen. I flere av salmene så kan vi se at han taler til sin sjel. Salme 42 er et
eksempel hvor David sier til sin sjel i vers 6:
Hvorfor er du nedbøyd, min sjel, og bruser i meg? Vent på Gud! For ennå skal jeg prise ham for frelse for hans åsynVi ser gjennom historien hvor viktig det er å minneshvor trofast Gud handler med sitt folk og sine barn. Sannheten setter oss i frihet fra frykt og mismot.Både frykt og mismot er følelser som kan sette selv den sterkeste ut av spill. Et av de ordene Jesus saoftest til sine disipler var: frykt ikke. Det var en grunn til det. Frykten lammer og skaper mismot ogapati. Jesus sier at vi skal kjenne sannheten og at sannheten skal sette oss fri. Det er mange ting vi ikkevil finne ut av hvis vi ikke handler eller aktiverer det vi tror.David vist i sitt hjerte i sin nød i ånden i sitt liv at han var på gal vei. Han fikk ikke roen over seg, Han savnet fred i sitt hjerte, Det fikke han når han søkte Gud.Søk først Guds rike og Hans rettefrdighet, så vil man få alt det andre i tillegg:)MVHRune
Vi har alle vår egen vandring med Herren. ”Summen av ditt ord er sannhet, og til evig tid står all din rettferds lov fast.”
Bibelen er Guds ord. Bibelen bringer sannhet til mennesker, men det er bare de som tar imot Guds ordsom sannhet som erfarer dette. I dag så er det mange som ikke forholder seg til Bibelen som Guds ord,men velger å tolke ordet i lys av vår samtid. Guds ord skal ikke tolkes i lys av vår samtid, men i lys avGuds Ånd. Mange forsøker i dag å tilpasse Guds ord slik at det passer bedre inn i vår tid, men det viheller skulle gjøre er å tilpasse våre liv, slik at de samstemmer med Bibelens ord. Når vi møterutfordringen i hverdagen så kan det være lett å endre på våre verdier eller standard for å unngå kritikkeller ubehageligheter. Vår sjel er senteret for følelse, tanker, vilje og fornuft. Når vår sjel blir preget avdenne verdens tidsånd, så vil vi fort endre oss i takt med det som er vår samtid. Men, vi kan ikke bruke
våre følelser eller vår fornuft som en norm for hvordan vi skal forholde oss til livet. Guds ord bringersannhet. Jesus sier om seg selv at han er Veien, Livet og Sannheten i bestemt form entall. (Johannes14.6) Hvis vi ikke har Guds Ånd kan vi ikke leve i samsvar med det som Gud har tiltenkt oss, ogsjelen vil dominere våre beslutninger. Vår fornuft, følelse, tanker og vilje vil formes av omgivelsene,hvis de ikke har en indre kraft fra Guds Ånd. Vår ånd er ment å være senteret for våre avgjørelser,hvor vi lever i fellesskap med Guds Ånd, med tilgang på Guds visdom, åpenbaring og innsikt. Davidforfattet mange salmer i Bibelen. I flere av salmene så kan vi se at han taler til sin sjel. Salme 42 er et
eksempel hvor David sier til sin sjel i vers 6:
Hvorfor er du nedbøyd, min sjel, og bruser i meg? Vent på Gud! For ennå skal jeg prise ham for frelse for hans åsynVi ser gjennom historien hvor viktig det er å minneshvor trofast Gud handler med sitt folk og sine barn. Sannheten setter oss i frihet fra frykt og mismot.Både frykt og mismot er følelser som kan sette selv den sterkeste ut av spill. Et av de ordene Jesus saoftest til sine disipler var: frykt ikke. Det var en grunn til det. Frykten lammer og skaper mismot ogapati. Jesus sier at vi skal kjenne sannheten og at sannheten skal sette oss fri. Det er mange ting vi ikkevil finne ut av hvis vi ikke handler eller aktiverer det vi tror.David vist i sitt hjerte i sin nød i ånden i sitt liv at han var på gal vei. Han fikk ikke roen over seg, Han savnet fred i sitt hjerte, Det fikke han når han søkte Gud.Søk først Guds rike og Hans rettefrdighet, så vil man få alt det andre i tillegg:)MVHRune
Hei.
Du skrev at David vandret kjødet, ikke i Ånden.
Var det ikke så at ånden må vekkes til live av Jesus? At vi er Åndelig døde uten han. Bare lurte.
Så vi har ikke fått Guds Ånd?
Eller kjenner vi dybdene i Ham?
Om du søker Guds rike først, du gir din oppmerksomhet til det Åndelige.
Får du da det andre i tilleg?
Det gjør jeg.
Peren
Her er et forsøk på å svare på spørsmålene du stiller
.
J e s u s – e r – m e r – e n n – mit t – e k s e m p e l
Han er min Mester med stor M, det levende Guds ord, min lærer og veileder,min frelser og min underfulle rådgiver, for å nevne noe.
.
Jeg er hans lærling og jeg elsker å lære av ham. Han lærer meg kjærlighetens innerste vesen. Ikke den verdslige kjærligheten men den rene kjærligheten som kommer fra Gud vår Far, han som ER kjærlighet. Jesu lære er full av ubeskrivelige skatter, for han er den eneste som har sett Faderen.
.
Både Guds skrevne og personen Guds ord (Jesus), er levende og dynamiske. De leder oss ved DHÅ til hendelser fulle av under, i Guds kjærlighet til oss mennesker. Slik gjør de Jesus Christus og Faderen synlige gjennom Ånd og kraft. Halleluja! Det kan ingen av verdens visdom med sine -ismer frembringe.
.
Hva er – m i t t – r i k e?
Da Jesus kom til meg og lyste opp i mitt mørke, tok han meg ut av verden og satte meg inn i sitt rike.
.
Jesus selv forklarer de slik at vi som tilhører ham og hans rike, er I verden, men ikke AV verden. Jeg forholder meg til verden, men tilhører den ikke.
.
Det Jesus beskriver som ‘verden’ er alt som har djevelen til far. Han er denne onde verdens fyrste. Skulle forresten være lett å oppdage om en ser seg rundt.
.
L a – G u d s – o r d – b e d ø m m e
Om du stiller spørsmål for å sette fast? I så fall anbefaler jeg deg noe jeg selv har gode erfaringer med: La Guds ord være ditt speil som foretar den bedømmelsen – det funker. Og lurt – om vi vil være sammen med Jesus : -)
.
Guds ord bedømmer både hjertet og motivene våre. Det er både konfronterende og godt på samme tid. Og så hjelper Jesus oss å korrigere tankene. Hjernen vår er et superfint instrument. Jesus vet hvordan den best fungerer og hvilke tanker den har det best med og hvilke tanker den ikke har godt av 🙂
.
.
Å – v i t e – h v e m – G u d – i k k e – e r
Hvordan vet din datter hvem du ikke er? Hun skrev om deg her på troende.no. Det var tydelige at hun kjente deg og hadde deg kjær. Hvorfor skulle det være annerledes med vår himmelske Far og hans sønner og døtre?
.
Gud kan overhode ikke formes av vår tanke fordi han er absolutt, ikke relativ. Derfor kan han bare erkjennes og bekjennes og tros, i det vi ydmykt aksepterer ham som den han sier seg å være, og hans ord og hans lov som evig og ubetinget gyldig.
.
Vi kan ikke finne Gud i det relative, fordi det relative har ikke noe evig i seg, heller ikke det uforanderlige, og heller ikke Guds ord og lov som gyldig for all evighet, uavhengig av hva menneskene måtte tenke eller finne på. I det relative fins ingen absolutter, derfor kan man ikke ha kunnskap Gud som så absolutt er absolutt, fordi han ER, og fordi Jesus ER før Abraham var.
.
Å – k a l l e – s e g – k r i s t e n – e l l e r – i k k e
Du skriver sitat: ‘Det jeg leser om Jesus, er så langt fra bildet Kristne formidler, at jeg ikke vil kalle meg kristen.’
.
Gitt at det er i Bibelen du leser om Jesus syns jeg dette resonnementet blir en selvmotsigelse. I Bibelen, det skrevne Guds Ord, blir man kjent med han som er det levende og personlige Guds ord. Jeg vil si at det er det samme som om din datter ikke ville ha med deg å gjøre fordi hun hadde noe imot sine søsken.
Og blir ikke det å rette baker for smed?
——————————————————————
Henvisninger
Hebr.12,4 Guds ord avslører vårt hjertes motiv
Matt. 23,10 Jesus er vår eneste lærer
Joh.1,9 Jesus lyser for hvert menneske
Joh.15,19 Å være I verden uten å være AV den
1.Kor.2,6-9 Det verdens visdom ikke kan gi oss
5.Mos.4,28 guder som ikke kan høre
2.Mos.3,14 Jeg ER
Joh.8,58 Før Abraham var, ER jeg.
Det må jo være alene Guds ord som forteller deg at Han er din mester,frelser, rådgiver. For alt annet vil jo være synsing. Og siden du leser Guds ord objektivt, er det din oppdragelse, opplevelse som former bildet av din mester. Og i tilleg er det noen med sin objektive tolkning, som har oversatt “ordet” du foholder deg til.
Hans rike er ikke av denne verden.Det er ett åndelig rike, lever du i det Åndelige, eller det kjødelige? Lesr du alt som står som Åndelig veiledning, eller kjødelig?
Det hjelper ikke for meg å si at jeg speiler meg. For hva er mitt ansikt utad? Jeg ser det jeg vil se. O g det gjør de andre kristne også. De tolker til sitt beste.
Min datter slår ikke hånden av meg om jeg ikke elsker henne. Men hun vil ha det vondt, om hun ikke opplever min kjærlighet, eller mangel på denne. Om jeg “sier” jeg elsker henne, hjelper det ikke henne om jeg ikke gjør det. Og om jeg ikke elsker meg selv, vil jeg aldrig kunne elske henne.(sier Guds ord).
Skal jeg representere Jesus, og bli sammenlignet med kristne, hva opplever jeg da? Skal jeg forsvare ute blandt ikke kristne, at fordømmelse, selvhevdelse, oven fra og ned, selvgodhet, er akseptabelt siden de opplever dette av de kristne?
Må jeg være solidarisk med de som ikke elsker de jeg møter?
Etter at jeg fraba meg å være kristen, kan jeg snakke om Gud med alle. Det være seg oppdragsgivere, samarbeidspartnere, de jeg møter på restauranten, på benken, på bussen, der jeg er.
Jeg følger “veien”, men er ikke kristen. Kjemper for å elske meg selv, så jeg kan elske andre. Banker på de dørene jeg finner. Søker der jeg kan lete. Og har lovnad på, at jeg skal finne.
Du har funnet.
Jeg leter fortsatt. Er vi ett, som Jesus ber til sin far. At han håper vi skal bli?
Eller er jeg utenfor?
Til dette har jeg kun en kort kommentar: Du glemmer en sentral person: DHÅ!
Kan den Hellige Ånd hjelpe deg å forklare?
Ja Peren,det er det som er så godt og befriende 🙂 Han er vår guide i alle ting om vi lar ham. Han er Herren selv i følge Guds ord. 2.Kor.3,17 Og det er vel ikke så rart, når Jesus fikk Ånden av Faderen for å gi ham til oss. Han kalles også Jesu Christi Ånd.
.
Dette er nåden vi lever i; at vi guides av DHÅ, i k k e av mennesker, menneskebud, Moseloven og heller ikke av vår gamle natur (kjødet). Det er dette som er samfunnet med Jesus. Det er dette som er å leve i Ånd og Sannhet 🙂
.
Her er litt av det han gjør slik Bibelen uttrykker det. Fantasktisk hva vi har tilgang på!
.
D H Å – h j e l p e r – o s s – o g – b e r – f o r – o s s
På samme måten hjelper Ånden oss i våre svakheter.For vi vet ikke hva vi skal be om slik vi burde. Men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke kan uttrykkes med ord. Rom.8,26.
.
H a n – h j e l p e r – o s s – å – b l i – d r e v e t – a v – Å n d e n
For kjødet lyster imot Ånden og Ånden imot kjødet. Og disse to står imot hverandre, for at dere ikke skal gjøre de ting dere vil. Gal.5,17.
H a n – g i r – o s s – l i v – m e d – r e t t e – å n d – i Det er Ånden som gir liv. Kjødet gagner ingenting. De ord som jeg taler til dere, er ånd, og de er liv. Joh.6,63..D e t – e r – H a n – s o m – v e i l e d e r – o s s – t i l – s a n n h e t e nNår han, Sanhetens Ånd, kommer, skal han veilede dere til hele sannheten. Joh.16,13.
.
H a n – k a l l e r – o s s – t i l – t j e n e s t e – o g – s e n d e r – o s s – u t
Mens de tjente Herren og fastet, sa DHÅ; ‘Ta ut for meg Barnabas og Saulus til den gjerningen som jeg har kalt dem til’Apg.13,2. Da de slik var sendt ut av DHÅ, …Apg.13,4.a.H a n – g u i d e r – o s s – g j e n n o m – a l tDa de hadde reist gjennom Frygia og det galatiske land, ble de hindret av DHÅ fra å forkynne Ordet i Asia. Etter at de var kommet til Mysia, forsøkte de å dra til Bitynia, men Ånden ga dem ikke lov. Apg.16,6-7.
Og et syn viste seg for Paulus om natten;
En mann fra Makedonia sto og ba ham innstendig;
‘Kom over til Makedonia og hjelp oss!’
Etter at han hadde sett synet, prøvde vi strakt å
dra til Makedonia, da vi forsto at
Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.’Apg.16,9-10…Dette er bare en liten del av DHÅs virke. Håper det ble oversiktelig nok og forståelig og ikke bare ord, men livets ord..K j æ r l i g h e t s f o r h o l d e t – t i l – v å r – F a r – e r – f ø r s t e – p r iEn annen viktig sak når det gjelder det å elske seg selv, er at kjærligheten har sitt utspring i Guds kjærlighet. Bibelen sier at vi elsker fordi vår himmelske Far elsket oss først. 1.Joh.4,19. .Et menneskebarns største behov er å vite seg elsket. Vite altså, ikke fornuftsmessig, men ha full visshet om det i sitt hjerte. Når vi vet oss elsket kan vi elske vår neste. .Johannes forklarer det dypere i kap.5,ff der han sier at tegnet på at vi elsker Guds barn er at vi elsker Gud og holder hans bud (kjærlighetsbudet)..’Kjærligheten til Gud er at vi holder fast på hans bud. Og hans bud er ikke tunge’ Alt springer ut av de to store budene om kjærlighet til Gud og hverandre. Når vi lever i kjærlighet, oppfyller vi all lov. Jesus oppfordrer oss til å bli i hans kjærlighet. .Dersom du strever med å elske deg selv, anbefaler jeg å dyrke forholdet til din himmelske Far. Alene sammen med ham og Herren Jesus Christus får vi alt 🙂 Som David sier det i en av salmene; Ha din lyst og din glede i Herren, så gir han deg alt du behøver. Guds ord og Jesu lære er balsam for hele mennesket når vi finner det og praktiserer det. Hvorfor ikke prøve 🙂 Da de hadde reist gjennom Frygia og det galatiske land, ble de hindret av DHÅ fra å forkynne Ordet i Asia. Etter at de var kommet til Mysia, forsøkte de å dra til Bitynia, men Ånden ga dem ikke lov. Apg.16,6-7.
Og et syn viste seg for Paulus om natten;
En mann fra Makedonia sto og ba ham innstendig;
‘Kom over til Makedonia og hjelp oss!’
Etter at han hadde sett synet, prøvde vi strakt å
dra til Makedonia, da vi forsto at
Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.’Apg.16,9-10…Dette er bare en liten del av DHÅs virke. Håper det ble oversiktelig nok og forståelig og ikke bare ord, men livets ord..K j æ r l i g h e t s f o r h o l d e t – t i l – v å r – F a r – e r – f ø r s t e – p r iEn annen viktig sak når det gjelder det å elske seg selv, er at kjærligheten har sitt utspring i Guds kjærlighet. Bibelen sier at vi elsker fordi vår himmelske Far elsket oss først. 1.Joh.4,19. .Et menneskebarns største behov er å vite seg elsket. Vite altså, ikke fornuftsmessig, men ha full visshet om det i sitt hjerte. Når vi vet oss elsket kan vi elske vår neste. .Johannes forklarer det dypere i kap.5,ff der han sier at tegnet på at vi elsker Guds barn er at vi elsker Gud og holder hans bud (kjærlighetsbudet)..’Kjærligheten til Gud er at vi holder fast på hans bud. Og hans bud er ikke tunge’ Alt springer ut av de to store budene om kjærlighet til Gud og hverandre. Når vi lever i kjærlighet, oppfyller vi all lov. Jesus oppfordrer oss til å bli i hans kjærlighet. .Dersom du strever med å elske deg selv, anbefaler jeg å dyrke forholdet til din himmelske Far. Alene sammen med ham og Herren Jesus Christus får vi alt 🙂 Som David sier det i en av salmene; Ha din lyst og din glede i Herren, så gir han deg alt du behøver. Guds ord og Jesu lære er balsam for hele mennesket når vi finner det og praktiserer det. Hvorfor ikke prøve 🙂
.
H a n – g u i d e r – o s s – g j e n n o m – a l tDa de hadde reist gjennom Frygia og det galatiske land, ble de hindret av DHÅ fra å forkynne Ordet i Asia. Etter at de var kommet til Mysia, forsøkte de å dra til Bitynia, men Ånden ga dem ikke lov. Apg.16,6-7.
Og et syn viste seg for Paulus om natten;
En mann fra Makedonia sto og ba ham innstendig;
‘Kom over til Makedonia og hjelp oss!’
Etter at han hadde sett synet, prøvde vi strakt å
dra til Makedonia, da vi forsto at
Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.’Apg.16,9-10…Dette er bare en liten del av DHÅs virke. Håper det ble oversiktelig nok og forståelig og ikke bare ord, men livets ord..K j æ r l i g h e t s f o r h o l d e t – t i l – v å r – F a r – e r – f ø r s t e – p r iEn annen viktig sak når det gjelder det å elske seg selv, er at kjærligheten har sitt utspring i Guds kjærlighet. Bibelen sier at vi elsker fordi vår himmelske Far elsket oss først. 1.Joh.4,19. .Et menneskebarns største behov er å vite seg elsket. Vite altså, ikke fornuftsmessig, men ha full visshet om det i sitt hjerte. Når vi vet oss elsket kan vi elske vår neste. .Johannes forklarer det dypere i kap.5,ff der han sier at tegnet på at vi elsker Guds barn er at vi elsker Gud og holder hans bud (kjærlighetsbudet)..’Kjærligheten til Gud er at vi holder fast på hans bud. Og hans bud er ikke tunge’ Alt springer ut av de to store budene om kjærlighet til Gud og hverandre. Når vi lever i kjærlighet, oppfyller vi all lov. Jesus oppfordrer oss til å bli i hans kjærlighet. .Dersom du strever med å elske deg selv, anbefaler jeg å dyrke forholdet til din himmelske Far. Alene sammen med ham og Herren Jesus Christus får vi alt 🙂 Som David sier det i en av salmene; Ha din lyst og din glede i Herren, så gir han deg alt du behøver. Guds ord og Jesu lære er balsam for hele mennesket når vi finner det og praktiserer det. Hvorfor ikke prøve 🙂
Da de hadde reist gjennom Frygia og det galatiske land, ble de hindret av DHÅ fra å forkynne Ordet i Asia. Etter at de var kommet til Mysia, forsøkte de å dra til Bitynia, men Ånden ga dem ikke lov. Apg.16,6-7.
Og et syn viste seg for Paulus om natten;
En mann fra Makedonia sto og ba ham innstendig;
‘Kom over til Makedonia og hjelp oss!’
Etter at han hadde sett synet, prøvde vi strakt å
dra til Makedonia, da vi forsto at
Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.’Apg.16,9-10.
.
.
Dette er bare en liten del av DHÅs virke. Håper det ble oversiktelig nok og forståelig og ikke bare ord, men livets ord.
.
K j æ r l i g h e t s f o r h o l d e t – t i l – v å r – F a r – e r – f ø r s t e – p r i
En annen viktig sak når det gjelder det å elske seg selv, er at kjærligheten har sitt utspring i Guds kjærlighet. Bibelen sier at vi elsker fordi vår himmelske Far elsket oss først. 1.Joh.4,19.
.
Et menneskebarns største behov er å vite seg elsket. Vite altså, ikke fornuftsmessig, men ha full visshet om det i sitt hjerte. Når vi vet oss elsket kan vi elske vår neste.
.
Johannes forklarer det dypere i kap.5,ff der han sier at tegnet på at vi elsker Guds barn er at vi elsker Gud og holder hans bud (kjærlighetsbudet).
.
‘Kjærligheten til Gud er at vi holder fast på hans bud. Og hans bud er ikke tunge’ Alt springer ut av de to store budene om kjærlighet til Gud og hverandre. Når vi lever i kjærlighet, oppfyller vi all lov. Jesus oppfordrer oss til å bli i hans kjærlighet.
.
Dersom du strever med å elske deg selv, anbefaler jeg å dyrke forholdet til din himmelske Far. Alene sammen med ham og Herren Jesus Christus får vi alt 🙂 Som David sier det i en av salmene; Ha din lyst og din glede i Herren, så gir han deg alt du behøver. Guds ord og Jesu lære er balsam for hele mennesket når vi finner det og praktiserer det. Hvorfor ikke prøve 🙂
Beklager at noe av teksten ble tettpakket. Håper den likevel blir lesbar nok.
.
Ha en vakker dag med Herren, og la oss huske at vi er hans vitner 🙂
Hei Maia.
Hadde det ikke vøri for JHVH sitt navn, så hadde jeg ikke eksistert. Så det er en sanhet det du skriver på slutten.
I tilleg så anbefaler skriften å bli i Yeshua, og om du ser på hebraisk hva det innebærer, “er” du glad.
Så spørsmålet jeg stilte deg, var ikke om du er i denne verden, og opplever glede. Men om du har oppdaget den åndelige verden, “Guds rike”.
Om du fortsatt “er” i denne verden, taler om denne verden, lever som at det er denne verden som er den virkelige, da lever du i kjødet.
Da blir gleden flyktig,og den dyrkjøpte friheten verdiløs. Kunn om du dør bort fra denne verden, er du i min himmelske fars rike.
Dert hjelper å skrive med deg. Det du skriver er jo eksempel på hvor du/jeg skal være. og det er lett, å gi fokus til det kjødelige.
Min “opplevelse” av art han gir alt i tilleg, om du gir ham oppmerksomhet er at i øyeblikket du gir det kjødelige oppmerksomhet, maner han deg til omvendelse, ikke bort fra synden, som dere beskriver, men inn til hvile.
Synden er å ikke hvile, jobbe i det åndelige, og forbli i det kjødelige.
Peren
Takker for kommentaren din. Vi er visst mer enige enn vi begge aner tror jeg. Det er ikke alltid lett å formidle livet i Guds nåde med bokstaver om du skjønner 🙂
.
D e n – s o m – t a l e r – f ø r – h a n – h a r – h ø r t . . . .
Det handler veldig ofte om å ville lytte til den andre. Det er fort gjort å tolke den andre utifra vår egen forutinntatthet. Arild skriver til om det, til ettertanke, i sitt svar til meg i en annen tråd.
.
Bibelen sier at den som taler før han har hørt, er en dåre. Noe å tenke på for enhver av oss tror jeg.
.
I – s a m f u n n – m e d – G u d – o g – h v e r a n d r e
Ønsker uansett for oss alle, at vi må få lære og erfare stadig mer av vår Herre og Mester, i samfunnet med han og Faderen gjennom DHÅ.
.
OG – samfunnet med hverandre, det vi får av å vandre i lyset, slik som han selv er i lyset. Det som gjør at Jesu blod renser oss fra all synd. 1.Joh.1,7
.
T a k k e r – f o r – l a g e t
Nytter anledningen til å takke for laget. Slutter å skrive her da jeg ønsker å priorietere andre ting fremover. Ha det godt alle sammen, hver i sær, og takk for laget. Må Herren Jesu nåde være med dere alle sammen og for hver i sær i den tjenesten h*n står i 🙂
.
Må vi alle bestå kjærlighetsprøven:
‘Om noen elsker meg,da holder han fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham.’ Joh.14,23 Herlig 🙂
Maia g
Kos deg med prioriterte oppgaver.
Den erkjennelsen har jeg også,
Vi er likere en vi liker av og te.
At jeg var den verste, tok meg på senga en dag. Men du er nok bedre en det:). (den verste).
Det ble lettere å akseptere, like, “elske” andre (store ord), da jeg så hvor liten jeg var.
Min kristendom var alene for å komme opp på nivå med de andre.
Nå trives jeg her nede:). Og nyter meine “oppturer” i ny å ne.
Liker best full måne, men ny, og ne er åpne for det meste. Ene mot høyre, andre mot venstre.
God sommer. Håper du får se mange måner.
Peren
Takk Ferdinand,
hadet da,
.
mvh Maia 😉
Men Gud er jo større enn universet, og hvordan kan vi da i det hele tatt forstå en sånn person? Helheten aldri, men å stole på Ordene Hans, som ett lite barn, så vill Herren lede oss til en større og større forståelse av Javhe, eller den store Jeg Er!
Meningen med å være kristen er å se på feks Peter. Peter fornektet Jesus pga frykt. På slutten av livet ville han frivillig la seg korsfeste opp ned. Hva hadde skjedd i mellomtiden?
Peter var ikke lengre redd, men hadde lært seg full tillit til det han håpet på, og visste at døden var en overgang til en større herlighet enn noen kan skjønne. Men det hadde vært en prosess som Gud jobbet med Peter hele livet, og til slutt var døden bare en befrielse til noe bedre.
Å være en ekte kristen betyr ikke fullkommenhet, men at man vandrer i tro, i overbevisning om det du ikke ser og i full tillit til det du håper.
Søker man Gud med iver, så vill også Gud søke nær til oss. Og vi blir noe større enn bare barn, nemlig Guds venner. Og det er nettopp det Gud søker, venner, folk som er i Hans fortrolige råd, som ber Ham og roper til Ham, for å kunne gi nåde til den utslitte, gi svar til den som sliter og har det vondt og viser barmhjertighet mot sin neste.
Jakob, broren til Jesus, sier det sånn ” Utro som dere er, vet dere ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den som vil være verdens venn, blir Guds fiende!
”
Det er vanskelig å være en Guds venn, om man går på disco den ene dagen, på kristent møte den andre. Eller: sitter og drikker deg full den ene dagen, og er på bønnemøte dagen etter.
Man må forlate verden med all dens lyst, for å kunne virke for Gud og stå innenfor Hans hellighet! Og her står troens kamp, den vi alle daglig må kjempe og vinne, for taper vi, så kan resultatet bli katastrofalt!
Vel, man kan ikke forlate kjødet… 😉 Men det var mange kloke ord her.
Jeg er så glad for at Jesus er med, også når jeg har trynet i søla, og trenger noen til å løfte meg opp.
Om du forlater denne verden, så er du ikke her?
Hva ligger i det å forlate noe?
Han forlater dine(alle) synder. Er det totalt, forlatt?
Om du kapper av deg begge hendene dine, fordi de berørte synden, hvorfor skriver du da med tastatur?
Eller bruker du blinde skrift, siden du stakk ut øynene da du så på synden?
Har du kjempet til døden, mot synden?
Eller er du fortsatt i kjødet=synden?
Eller gjorde du som Jesus anbefalte, gikk over fra kjødet, synden, til livet, Ånden?
Eller er du som den skriftlærde, som ikke kunne gå inn igjen i sin mors mage?
Den som er kjødets venn, verdens venn, leker med det kjødelige, blander sammen himmel(det åndelige) og helvete (det kjødelige), og påberoper seg å være på vei, til himmelen, det åndelige.
Jesus “er” ikke var, veien til det Himmelske. Haan viser at det går å leve i det Åndelige. Han “høre” og gjør sin Åndelige fars vilje. Eller er ikke himlen Åndelig for deg? Kan hende den er kjødelig, matrialistisk. i denne matrielle substans.
Lettere å tro på det fysiske vel? At det kommer en fysisk ny jord. Eller “Paradis 2” 😀 Noen venter på det, og andre venter på å bli “opprykt” til noe (nødvendigvis) åndelig. Den som lever (evig) får se 😀
God natt! 😀